Når er Stortingsvalget 2009?
I statsråd 18. april er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag 14. september 2009. Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september 2009.
Hvem kan stemme?
De som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret og er norske statsborgere kan stemme i stortingsvalg. Det er en forutsetning for å kunne stemme at man står oppført i manntallet (liste over stemmeberettigede).
Hvordan stemmer man?
Selve valget foregår ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen eller ved å avgi såkalt «forhåndstemme».
Den enkelte står i dag fritt til å bestemme om man ønsker å avgi forhåndstemme eller stemme på valgdagen. Det kreves ikke lenger noen begrunnelse for å avgi forhåndsstemme (dette var et krav tidligere). Forhåndsstemmingen organiseres av kommunene og kan finne sted fra 10. august til fredagen før valgdagen.
De fleste velger å avgi stemme på valgdagen som er lovbestemt til å være en mandag i september. Kongen, i praksis regjeringen, bestemmer dato. Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.
Selve stemmegivningen foregår ved at man først presenterer seg for en valgfunksjonær som etter å ha forsikret seg om velgerens identitet, krysser av navnet i manntallslisten (dette for å hindre at samme person avgir stemme flere ganger). Velgeren går til et avlukke hvor alle de ulike valglistene ligger utlagt. Man velger den listen man ønsker å stemme på og bretter denne så ingen kan se hvilken liste man har valgt. Stemmeseddelen stemples av valg-funksjonæren før velgeren selv putter seddelen i den forseglede valgurnen. Denne fremgangsmåten skal sikre prinsippet om at den enkeltes valg skal være hemmelig.
Valgoppgjøret
I Norge har vi forholdstallsvalg. Det vil si at partiene får valgt inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant velgerne. Landet er delt i 19 valgdistrikter som følger fylkesgrensene. Folketallet i hvert fylke er utgangspunktet for tildelingen av antall stortingsplasser (mandater). Hvert 8. år regnes det ut hvor mange mandater hvert fylke skal ha. For å sikre representasjon fra fylker med tynt befolkningsgrunnlag bruker man en utregning som kombinerer folketall med areal. Fordelingsmetoden gir 1 poeng per innbygger og 1,8 poeng per kvadratkilometer. Til sammen velges det 169 stortingsrepresentanter.
Valgordningen slik kan gi en «skjev» fordeling av stortingsplassene mellom partiene da valgoppgjøret skjer i hvert enkelt fylke. Når f.eks. 4 - 5 mandater i et valgdistrikt skal fordeles på 7 - 8 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som svarer nøyaktig til stemmetallet. Flere partier kan bli urepresentert. Også selve utregningsmåten forsterker den skjeve fordelingen ved at de store partiene gjerne blir «overrepresentert» og de små blir «underrepresentert» i forhold til stemmetallet. For å rette på dette har vi en ordning med såkalte utjevningsmandater. Disse fordeles på de partiene som har fått for få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis etter at de første 150 plassene er fordelt. Hvert fylke får et utjevningsmandat slik at det totalt er 19 utjevningsmandater. Partiene får utjevningsmandater i de fylkene hvor de var relativt sett nærmest å vinne et mandat. Dermed blir sammensetningen av Stortinget mer i samsvar med partienes stemmetall. Det er imidlertid bare partier som har mer enn 4 prosent av stemmene på landsbasis som kan være med å kjempe om utjevningsmandatene.
Kilde: Stortinget.no